torsdag 28. februar 2008

Selveid

Det er ingen tvil om at både Arild og meg har funnet vårt paradis i nabolaget Palermo. Det bugner over av hippe klesbutikken, trendye utesteder og koselige kafeer med bakgårder eller takterrasser perfekte for kaffe og kage.
Her om dagen skulle vi møte Mina og Marie i butikken Marie Cher.



Jeg går inn i butikken, men kan ikke se Mina og Marie noe sted. Jeg ser Arild står i døra, og jeg roper at nei, de er ikke her, mens jeg går gående mot han. Plutselig hører jeg et vanvittig smell, som om butikken holder på å rase sammen. Jeg kjenner beinet mitt har deisa inn i noe hardt, og forstår på uttrykket til Arild at det er meg som har vært så elegant å gått rett inn i glassdøra til Marie Cher. Jeg snudde meg til de ansatte som stod der i sjokk, og påpeker at hehehe, dette er helt vanlig prosedyre i Norge, tydelig at dere aldri har vært der nei..
Arild lo i en halvtime. Jeg lo litt.
EID.

søndag 24. februar 2008

Taking it to the streets

Holder det ekte i San Telmos gater.



lørdag 23. februar 2008

Café Tacuba

Igår dro vi på konsert med mexikanske Café Tacuba på Gran Rex. Tidenes merkeligste konsertopplevelse. Minnet til tider mer om å være på Arsenal - Man. Utd på Old Trafford eller noe. Crazy argentines.

video

Teateret Gran Rex er en høyreist, snasen bygning bestående av en sal med sitteplasser amfi-style. Ti minutter før konserten skulle starte, gjorde vi vår entré, og salen var allerede full. Deilig at alle sitter, tenkte jeg. Slappe av og åpne ørene til ny, ukjent musikk. Dumme, dumme Maja. Overraskende på tida slås første akkord, og galskapen er i gang. Alle hopper opp fra setene sine, danser og klapper og veiver vilt med armene slik dansemoovesa til los portenos pleier å være. Og det blir ikke akkurat mindre klapping og veiving utover kvelden. Helt gale. Hele tida. Kidsa på rada foran fyrer opp rev etter rev, og hendene veives mer og mer.
Når det kommer til musikken, var denne konserten en unik opplevelse. Café Tacuba med en hyperaktiv vokalist som løp og hoppet og aldri ble sliten, svingte innom flere sjangre enn jeg kan telle på ti fingre de to-tre timene de holdt det gående. Pop, rock, poprock, jazz, electronica, samba, tango, hardrock, kozeballade, klassisk, sirkusmusikk, det var liksom ikke måte på. Noen sjangre mer suksess enn andre. Samba og sirkusmusikk er kos det, men med en vokalist som mååtte gjøre om stemmen til gnålete og grøtete toner som svei i ørekanalen, ble jeg litt oppgitt til tider. Men han kunne lage show da. Plutselig inviterte han alle jentene opp på scenen, og det ble et pardyy uten like. "Se på disse jentene, gutter, se så heldige dere er." Good job. Og de 2 prosentene av tida han ikke la til piggtrådstemmebånd-stemmen, og når pianisten sang, var det ikke så galt. Til tider ganske så vittig med hoppende og veivende folk overalt og trampeklapp og allsang jeg aldri har sett maken til.
Så konklusjon: god stemning og gøy parti. Men plata kjøper jeg ikke.

onsdag 20. februar 2008

Nah hear



Imorra tidlig kommer Arild paa besoek til meg!

tirsdag 19. februar 2008

Minns du saangen?

Her om dagen var vi i platebutikken MILES (...) i Palermo. Mina fikk for seg at idag var dagen for aa kjoepe med seg litt tango-mjusik.

Mina: Hola. Har dere den derre tangosangen?
Tynn mann med hestehale bak kassa: Aaja den ja.
Mina: Ja, du vet den derre tangosangen. Den er dritkjent.
Mann: Hm. Navn?
Mina: Neeeei, vet jo ikke det da..
Mann: Nei, da kan jeg jo egentlig ikke hjelpe deg.
Maja med gliset paa plass: Syng da, Mina.
Mina som har saa utroolig lyst paa sangen: Mjoo, den gaar jo saann her da..
Saa begynner jommen meg kvinna aa synge. Midt inni butikken. Med breaks og fullt kalas.

dam-dam-dam-daa-daa. dam-dam-dam-datta-da. *trommer*
dam-dam-dam-daa-daa. dam-dam-dam-datta-daaaa.

Han skjoente det ikke.
Men Mina har naa funnet tittelen. Saa neste gang er det nok stoerre haap.


Living la vida Boca pt.II

Her kommer de etterlengtede bildene fra vaar freske utflukt til Buenos Aires fineste bydel - La Boca.
Hurra for harry turist-bilder!

Gutta-boys slitne etter trening.








The twins.






Eg veit korleis du foelar deg..


"Women - you just can´t beat them."

NAA KOMMER DU HER OG DANSER MED MEG!

fredag 15. februar 2008

Just the two of us

Saa var de bare to. Mine beibier dro avsted i en blaa folkevogn. Eventuelt en gul taxi, men jeg var like trist som Lars Lillo da han mistet sin beibi. Det har vaert en fantastisk koselig uke med mine tidligere samboere, og jeg baade tror og haaper at de har hatt det litt goey de ogsaa. Jeg kom paa at selv om Norge er Norge, er det likevel et par vennlege andleter jeg gleder meg til aa see igjen:)










søndag 10. februar 2008

Mañana

Imorra flesker vi oss over dammen for aa tilbringe et par dager i Uruguay!

lørdag 9. februar 2008

Living la vida Boca

Tidlig tirsdag morgen ringte det paa doera mi, og der stod mine tidligere samboere Liv Marit og Kristin. Trodde ikke jeg skulle bli saa glad for aa faa se to vinterbleike ansikter her nede i varmen. Og som vi koser oss, dere. Her gjenge det slag i slag.

Onsdag begynte vi oeverst paa lista over things-to-do her i Baires, og det var selfoelgelig aa faa seg en saftig biff og noen flasker med vin paa restaurant i San Telmo for en latterlig billig penge. Kvalmende mange nordmenn ved bordet - Mina, Kristin, Liv Marit, Oeyvind, Martin und mich. Men litt koselig var det jo. Og biffen var god den.
Vi tok ogsaa den obligatoriske turen til Cementario de la Recoleta - kirkegaarden jeg nettopp tok turen til med Mina. Saa bilder fra den turen faar dere ikke se.

Torsdag styret Mina og meg med billetter til Brasil og Costa Rica, mens Liv Marit og Kristin var saa heldige aa faa sitte og vente paa oss paa kontoret. Weee. Videre dro vi til Avenida Santa Fe, og fant oss verdens merkeligste lille kjoepesenter, med 100 tattoo-sjapper, emo- og gotherbutikker samlet paa et sted. Midt oppi all lakk og laer og lyden av tattoveringsnaala som gaar ligger det en liten luring av en butikk, med en hipp (elsker alle hippe) ung kar som selger sko og smykker han har laget selv, i tillegg til stygge capser i stygge farger. Baade Mina og meg fant oss fine sko, men jeg angrer paa at jeg ikke kjoepte en stygg caps.
Saa startet moroa.
Dro paa bar ved Niceto Vega, og det tok ti millisekunder og vi var blitt sammen med alle argentinerne der. Grunnen var jo saaklart at jeg ville pratisere spansken min. Jeg skal ikke lyve, jeg har blitt rulemesteren i spansk. Saa skulle vi gaa da, fin unnskyldning til aa si takk og farvel til vaare to nye advokatvenner. Men de vil jo saaklart vaere med! Og det er jo klart de skal faa lov til det. Og saa har de bil da. Saa vi sitter paa til klubben Lost - Kristin med pustevansker av at vi sitter paa med fremmede menn (sant nok), men alt gikk vel.
Paa Lost hadde vi tidenes kveld.

Fredag vaaknet vi forstaaelig nok alt for seint. Men her er tiden knapp og turistene Liv M og Kristin maa faa mest mulig ut av dagene, saa vi kastet oss i en taxi og endte opp paa Evitamuseet. (Som PS er 10 pesos dyrere enn det staar i Lonely Planet-boka. WTF LSM.) Nok en taxi til Recoleta, og deilig middag under blomstrende traer og tusen liter dulce de leche-is fordi Mina "ved en feil fikk en monsterstor stoerrelse istedenfor den minste". Greit for meg. Hadde planer om aa komme oss paa tangoshow pa Cafe Tortoni - en av argentinas eldste restauranter, men slappe som vi er, dukket vi opp paa Tortoni uten reservasjon og ei heller i god tid. Saa vi benket oss paa en gaterestaurant og pimpet nedpaa tredve vinflasker og snakket om livet.

Loerdag, som er den dag idag, var vi tidlig oppe, freske og raske, og tok turen til La Boca. Verdens fineste nabolag. La Boca er barrioen som er den stolte eier av fotballaget La Boca og Boca Juniors. Hele Buenos Aires lever for disse gutta. Jeg har lyst til aa dra paa kamp, men har faatt streng beskjed om at dette er en daarlig ide, da Boca-supportene er helt paa baertur, og blir blant annet laast inne paa tribunene for en halvtime etter at kampen er over, for at de ikke skal gaa klikkings paa det andre lagets supportere.
La Boca var fantastisk! Helt annerledes enn alt annet jeg har sett av byen. Bydelen kan nok best forklares i bilder.



Ikveld skal vi ut og fleske oss paa utestedet Fugeees. Og alle hjerter gleder seg.
Og naa spiller de Beatler paa supermarkedet/internettcafeen jeg er paa, og jeg blir saa GLAD!

Bárbaro!

Plutselig skulle Martin ha tilbake dataen sin, og vi staar uten internett.
I disse dager har vi besoek av Liv Marit og Kristin, og det sier seg vel selv at vi koser oss glugg ihjael!
Og mandag reiser vi til Uruguay!

mandag 4. februar 2008

Don´t cry for me Argentina..

..men det har skjedd en liten endring i planene.
20. mars flytter vi paa oss igjen. Og blir til 6.mai..
Hvor er det vi skal?

Hint 1: Et paradis med pene strender



Hint 2: Et paradis med pene mender


Den som gjetter det faar kjoedd av meg for 30 pesos. ( Altsaa 30 kyr og 14 griser.)

I see dead people

Nye nabolag skal erobres! Barrio Recoleta har en av Buenos Aires største turistattraksjoner: Cemeterio de Recoleta- En gravplass hvor Buenos Aires' rikmannsfamilier og importante personer som Evita ligger og kviler. Men graver er det jo strengt tatt ikke. Cemetario de Recoleta er en liten landsby som kan minne litt om Kardemomme by. Her er det sabla fine "hus" så langt øyet kan se, hvor rikingene ligger i kistene sine, og folk fra all over the world kan komme og kikke inn av vinduene og føle ubehaget/fascinasjonen. Apropos ubehag så må jeg jo bare påpeke at det er ganske kvalmt at de avdøde har finere grav enn sikkert 80% av Buenos' innbyggeres boliger.

Jordbær i kopp - essensielt under sightseeing.


Ikke mye privacy på the rich people, nei..






Hehehehhehehe.




Tips til deg som drar for å se Evitas grav:
Når du kommer inn inngangen går du hovedveien rett fram - ta til venstre - når du kommer til en statue går du til høyre og følger den breie gata - kikk til venstre etter noen hus og du ser antakeligvis folk og masse blomster = bingo! Evita.



Flaks for oss at vi ikke var alene, og bare kunne følge etter gjengen som hadde alt på stell! (ps. legg merke til blondina helt bakerst i bildet)


Mina syns det var sabla vittig at Jesus liksom var blitt doktor, tatt kvelden og blitt begravd ved siden av Evita. Hun er ikke vittig.


Etter minst tredve timer fant vi veien ut av kirkegården aka. labyrinten. Og Recoleta er full av liv i helgene! Rett ved kjyrkjegarden er det marked. Heile uka, men det er i helga de tar frem godsakene (les: trekrus med påmalte folk som danser tango, capoeira-treningstøy(?), øredobber laget av fjær og armbånd laget av penger.) Kjempestemning!



Tipper Minas ektemanns har brukt et par kvelder på å snekre sammen outfitten sin...



Avsluttet sightseeingen med dulce de leche-is på Freddo, imens vi satt og kikket på en gjeng med Hare Krishnaer som sang og danset rundt. De så glade ut.

Imorra kommer Kristin og Liv Marit på besøk til meg! WEEEE!

fredag 1. februar 2008

Bedre å tisse på saga, enn å sage på tissen

Buenos Aires er kransekaga blant småkjeksa når det gjelder storbyer.
Men hjertesorgen over Puerto Viejo vil ingen ende ta.
Så vi døyver sorgene i intensivkurs i spansk, og morer oss over småting som at " å tisse" heter "hacer pis" på spansk = å gjøre piss.
Stort barn, små gleder?