Heppi nu jers!

Begynner aa bli noen dager siden nyttaarsaften naa, men vi proever allikevel aa faa ned noen fraser.
Daniela, Mina og meg dro tli El Parquecito for en ekstravagant nyttaarsmiddag til alt for hoey pris. Kort sagt var servicen latterlig, maten kjip og drinkene som saft pyntet med ananas. Vi dro saa fort som svint til Cafe Viejo, hvor de har mongostore/mongosterke drinker, hvor vi satt oss i baren med Carlos. Carlos er Dealeren her i byen. Jeg har sett pistolen hans og Daniela har sett 1 kg kokain. Han er snill.
Carlos maa jobbe litt , og plutselig kommer det bort to kvite typer. De er SELVFOELGELIG fra California. Men det er nyttaarsaften, og jeg er hyggelig og lar de prate. Mannen lar seg ikke be to ganger, noe som resulterer i en halvtimes lang samtale om meat - dvs kjoett paa spyd, kjoett fra Brazil, kjoett fra Argentina, kjoett the old cowboy way, ja, mannen liked his meat, ingen tvil om det. Videre foelger en herlig utbrodert fortelling om hvordan flyselskapet mistet surfebrettet hans, han kjoepte et nytt et, og saa dukket det plutselig opp igjen. Adios, muchachos.
Klokka er rundt 11 naar vi drar paa Johnnys, tidlig ute, men det er stapp fullt. Folk over alt. Men bare slitte, ekle turister. Jeg er frustrert. Det er fyrverkeri og tjolahopp og tjolahei, og plutselig dukker alle boysa opp samtidig. Jeg blir stressa, og gjemmer meg paa dansegulvet. Jeg ser at Kent er DJ, og jeg elsker Kent. ( Det hele begynte paa bursdagen min, da jeg ikke var helt ved mine fulle fem, og Kent sa navnet mitt og happy birthday hvert femte minutt i mikrofonen og jeg ble staaende og sende slengkyss til dj-boksen hele kvelden. Saann ble vi venner.)
Kent sier "Maja, gimme de liiiiight", og jeg loefter lighteren og alt er velstand. Plutselig gjoer han tegn til at jeg skal kommme opp til ham. Dj-boksen er hoeyt over baren, og jeg har egentlig aldri skjoent hvordan man kommer seg opp dit. En fyr i baren drar meg under bardisken, dytter meg opp en trapp, og vips saa er jeg i djboksen, og skuer utover det dansende folk. Utrolig hvordan man ser alt, tenker jeg. Hvert par som flesker seg paa dansegulvet. Saa kysser jeg inn det nye aaret med DJ Kent paa Johnnys. I djboksen. Foran halve Puerto Viejo. Feliz ano nuevo!

Etter galskap og dansing og heppi nu jer i timesvis, vender vi nesa hjemover i sekstida. Vi skal til aa resignere, men plutselig faar jeg en ny giv(Spoer meg ikke hvordan/hvorfor). "Mina, jeg stikker til Chicken Place og kjoeper meg en oel, jeg!" Saa da gjoer jeg det. Chicken Place er stengt, men bak CP bor Kanti's mor, og her finner jeg Randall, Romel, Mauricio, Roly, Carlos, Carlos, Minor, Elmer, Jonathan, Kanti, Marc og en haandfull rastas jeg ikke kan navn paa. De drikker whisky og er gale. Jeg tar meg litt whisky. Klokka naermer seg syv, og det er paa tide aa rulle videre til neste hus. Vi ender opp hos Romel og Rolys foreldre, hvor det er musikk og moro og bordet er dekket med Baileys, Bacardi, Whisky og jeg veit ikke hva. Vi hiver oss med i leken, og alle er kort sagt gale i hodet. Saa skjer det litt tull, klokka er aatte og Roly blir hentet av politiet. Minuttet foer dette tilboed han seg saa flott aa gifte seg med meg og gi meg barn. Saa synd saa synd politiet maatte komme and take him away. Klokka blir ni, og vi drar til restaurant Lidia's, familiebedriften til Elmer, Minor og Mauricio. Her faar vi suppe. Og oel. Og saa dukker Daniela opp, som ler seg i hjel av synet av langbordet med 13 gutter heeelt paa baertur, og saa meg da. "Gaa hjem og legg deg", sier Daniela. Jeg gaar ikke hjem og legger meg. Klokka er halv elleve, og vi trasker avgaarde til supermarkedet, som selger oel og spiller musikk. Klokka tolv tusler jeg hjem fordi Randall tvinger meg. Mina staar opp. Jeg legger meg.
Tidenes nyttaarsaften.