Baires state of mind

Javel der, gutter. Jeg kan stolt meddele at jeg endelig har fått slengt fua ned på skolebenken og begynt på spanskkurs. Lenge siden jeg har gjort noe i den duren, kan man si. Og det er så lættis-gøy! Vi startet på mandag, og alt jeg kan tenke på er "hej-hepp imorra er det spansk igjen fra 1400 til 1830". Opplegget er snertent, og vi er seks på gruppa. Jeg er på nivå tre. Rett inn på nivå tre ja, fornøyd med det.
På gruppa mi er det en smuk liden dreng som heter Patrick. Dag 1 veddet jeg sparegrisen på at han var fra Sverige. Han så sånn ut. Det var han ikke. Han er fra Sveits. Og studerer arkitektur. Hadde han vært fra Karibien hadde vi nok blitt sammmen. Men tilbake til poenget med spansken! - jeg blir så knasande god. Det ruler.

Ellers tasser vi gatelangs time etter time, for vi har hørt at den eneste måten å knekke Baires-koden er å labbe og labbe og labbe. Så derfor var jeg så kul at jeg labba rundt i ca tre timer i 32 varmegrader med dongeribukse og sort tskjorte (hello aircon i klasserommet)uten mål og mening og en milliard mil fra målet som var språkskolen. Med vilje såklart..
Men én bra ting med Grete Waits-tendensene er dette: superhippe, I'm-a-hot-model-relaxing-in-the-street-bilder!



>