All night looong, pt. 2!

I helga er det festival i Puerto Viejo! Puraviva07. Fantastisk.
Ikke nok med at man allerede befinner seg på det vakreste stedet på jord, men så flesker de jammen meg sammen en kunst/musikk/mat-festival, og livet overgår seg selv. Hva mer kan man be om?
Festivalen åpnet igår, fredag 28, og går ut søndag 30. Det hele åpnet med musikk og fest i gatene, etterfulgt av konserter på en ute(såklart)scene med dampende latinorytmer, reggae og jazz. Jeg elsker det lokale bandet Plan B! Hvorfor? JO, fordi de avsluttet konserten sin med å spille "All night looooong" av Lionel!!! En herlig karibisk versjon, såklart. Min yndlingssang. (Se tidligere blogginnlegg.)
Etter timer med å prøve å varme opp mine stive norske dansemooves foran livescenen, stakk vi på Johnny´s og swingte oss videre til reggaetooon og annet kos. Det ble en interessant aften. Jeg elsker livet.



Ikveld skal vi se filmen "Caribe", som visstnok har blitt spilt inn her i byen, på storskjerm ute klokka 1700, og det blir konserter og kos og moro ikveld som igår. Jeg visste ikke at det fantes så mange mennesker i Puerto Viejo, men nå har de altså sneket seg ut fra sine kriker og kroker, og danser i gatene hele dagen lang. Nevnte jeg at jeg elsker livet?
Bilder kjem.

Lunacy

As I was saying: fullmånen.

At det er noe magisk med Puerto Viejo, er ikke noe nytt. Som Barry fra organisasjonen sa: "Du lever farlig når du skal bo her i fire måneder. De fire månedene kommer til å gjøre noe med deg. Du vil komme tilbake." Colocha, vår leietaker opprinnelig fra Østerrike, fortalte oss: "Etter 26 år er det fremdeles like magisk å våkne opp til dette paradiset." Og jeg forstår. Mer og mer.

Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.
Månen bruker gjennomsnittlig 27,322 døgn på å kretse omkring jorden, men den trenger to dager til for å ta igjen solen. Dette betyr at den gjennomsnittlige tiden mellom fullmåner er 29,5306 døgn. Perioden kan variere med så mye som et halvt døgn, fra 29,272 til 29,833. Hilsen Wikipedia.




At folk blir gale rundt fullmånetider, er et velkjent fenomen. Lunacy = Galskap - Luna= Måne. Nettopp. Og dagene før la luna llena ble jeg jammen meg litt gal selv, gitt. Her en natt våknet Mina av at jeg kastet meg ut av senga og løp for å finne laptopen min. Hvorfor? Jo, jeg så jo en skygge som løp over puta mi. "Men bare slapp av Mina. Slapp av. Bare ligg. Bare ligg. Jeg fikser dette" sier jeg med et blikk som sier looooocaaa. Videre sier jeg til meg selv "Men hei," sier jeg med pekefingeren i lufta, "det er jo ikke noe lys her, ergo kan det ikke ha vært en skygge jeg så. Aháaaaa! Da tok jeg feil. God natt." En stund senere skjedde det samme igjen.
Når jeg våknet dagen etter, var jeg ikke helt sikker på hva jeg tenkte med i gjerningsøyeblikket. Eneste følelsen jeg hadde var at jeg må ha vært rusa. Og det var jeg jo ikke. Så jeg vet ikke. Lunacy. Og Mina hadde mareritt.

Men igår var det da altså fullmåne. Eller nærmere bestemt var månen fylt 99,8%. Mina og meg bestemte oss for å bruke denne natten til å hedre månen. Vi kvinner styres jo tross alt i stor grad av la luna. Og fru måne belønner meg. Med hva? Verdens vakreste mann.
Og han er magisk. Han er mørk i hud og hår, men øynene hans er de blåeste du noen gang har sett. Og foran i håret har han én hvit dread med hår som vokser ut helt kritt hvitt hår, midt blant sort afro.
I tillegg er han døv og stum. Og nevnte jeg at han er verdens vakreste mann?


Som Beatles sier:
Mr.Moonlight, come again please
Here I am on my knees, begging if you please
And the nights you don't come my way, I'll pray and pray more each day
'cause we love you, Mr.Moonlight...

Mr.Moonlight

Når fullmånen lyser i Puerto Viejo, skjer det magiske ting. Dagene rett før fullmåne, blir folk gale. Jeg kommer tilbake til dette.
Om to dager er det fullmåne.

I går kveld lagde vi mat og hadde bål på stranda. Maja, Mina, Salvador og Løvekongen. Strømmen gikk når vi lagde mat, pga den lille ministormen som herjet tidligere på dagen. Jeg kommer tilbake til dette også.

Men nå: bilder! Weeee.


Salvador lager mat på kjøkkenet. Mina later som hun hjelper til. :))))


Mina vet ikke om hun skal le eller grine av strømmen som aldri kommer tilbake. Ikke la deg lure av blitzen, det var begmørrkt.


Salvador med hodelykt. Han nektet å ta den av seg resten av kvelden.


Gøtta fyrer opp bål.


Wælbekåmme!


"Kjære mamma og pappa. Sender med et bilde av meg og min nye ektemann. Ses om ni måneder."

Please, Mr.Postman

Jeg blir gal. Gi meg brunost!

In the jungel, the mighty jungel, the lion sleeps 2nite

I dag våknet Mina av at jeg reiv ned myggnettet i hodet på henne. Buenos diiias, mamacita!
I natt hadde vi en mann på terrassen som nektet å gå hjem. Som de snille pigene vi er, satt vi igang med å lage litt pasta. Mina puttet en kopp med salt i kokevannet. Pastaen ble veldig vond. Salvador lurte på om han kunne få restene med seg hjem i en pose. Så du kan jo tenke deg.

Slik foreløp gårsdagen:

10.50: Svettende i sola på vei til jobb. "Yooo! Maja! Mina!"

Maja: "Hvem skriker?"
Mina: "Gud, dette orker jæ´kke."
Maja: "Skal vi løpe?"
Mina: "Det er for seint nå, de har sett at vi har stoppet opp."
Maja: "Han har jo med seg han galningen fra torsdag natt. Jeg er redd."
Mina: "Vi sier at vi skal på jobb. Det er jo sant."
Maja: "Lurt, Mina."

Og det var sant. Så vi gikk på jobb.

Mina: "Du veit det bare er en grunn til at de befinner seg her ute så tidlig på morgenen?"
Maja: "Det veit jeg. Har de sovet på stranda?"
Mina. "Ja. De har nok det."
Maja: "Que bonito."
Mina: "Si."

På El Puente var det folksomt, og vi endte opp med å vaske 100 suppetallerkner, 100 kaffekrus, 100 glass og x antall bestikk.
Atan, vår venn fra Israel kom på besøk. Vi har jo tross alt rost Barry og Nanci og Bribriene opp i skyene, så det er klart han ble nysgjerrig. Han kom godt overens med Barry, og de utvekslet visittkort. Snakket noe om at Atan (som er videograf) måtte få kommet seg inn i jungelen med kameraet sitt. Han så redd og nysgjerrig ut.

Vel hjemme. En times stillhet. "Hoooola", hører vi fra hagen. Vi er igang:

Mina: "Gudd, han er her ENDA."
Maja: "Han har vært på stranda i snart 24 timer!"
Mina: "Ja. Han har nok det."

Situasjonen oppfølges med en munter dialog, som resulterer i en avtale om at Mina og Maja skal komme på stranda, for gøtta lager bål til oss.
Dette ble en kveld i god Karibisk ånd. Strand, bølgeskvulp, bål, måneskinn, og Cuba libre. Vi har fått oss verdens kuleste venn! Også kalt Rey León. Pur rastafari, baby. Han vil være far til mine barn. Løvekongen snakket/sang/rappet på (herlig elendige) rim i ekte Jamaicanstyle.

I am so lonely
You be my lovely
If you don´t want me
make me so lonely
If you will be
kissing wit me
I be
happy

osv.

Utpå kvelden tuslet vi avgårde langs vannkanten, og endte opp på Johnnys Place, hvor vi satt oss på stranda. Det var masse folk og gøy og fest. Løvekongen sovnet i sanda. (Men påpekte idag at "nooo, just reelaxing ze eyyes".)
Mina går på do, og jeg venter utenfor. Jeg blir sjekket opp, og står og prater med en høggsam fyr, da Mina kommer ut igjen. Fin unnskyldning til å stikke, så vi stikker.

Mina: "Nei, dette orker jeg ikke. Jeg tror jammen meg det er han jeg dansa (hett) med på nyttårsaften ifjor da jeg var her!"
*sender et nytt blikk i retning Ronaldo*
Mina: "Ja, så sannelig, gitt."

Det er en liten by. Men mye moro.
Det ble en vellykket kveld, og vi kom oss (faktisk) trygt hjem. Og så skjedde de greiene med han som ikke ville gå og som måtte ha pasta.

Hoy amor, me duele tantooo

Igår stilte vi opp 0830 på El Puente, og startet dagen med å vaske og hakke grønnsaker. Jeg kan nå lage Chilero om du vil ha det. Plutselig kommer Don Candido, THE medisinman inn døra. Jeg blir varm i hodet for han er jo min store drøm. "Wow, Don Candido usually don´t make housecalls", sier Barry. Vi håndhilser, og jeg kjenner han ser gjennom sjela mi.

Senere på dagen setter vi oss på Hot Rocks restaurant/bar med pensumbøkene våre. Jeg klarer ikke konsentrere meg, og flirer av tanken på at vi faktisk sitter og STUDERER med en mango daquiri i hånda og tæan i sanda.
På kveldstid utforsket vi en av restaurantene i byen, sammen med Atan, en kåzelig israeler som filmer for National Geographic.
JHONNYS ble stedet der det skjedde utover natta. Det ligger rett i strandkanten, og var godt og folksomt. Regelen for nattelivet i Puerto Viejo er den at hvert utested har hver sin kveld. Hvis det er fullt på et sted, er det mest sannsynlig ikke så mange folk på de andre. Enkelte stenger rett og slett også for kvelden. Men Johnnys altså, det var der det gikk ned.
Og det var sabla gøy! Plutselig hadde vi ikke penger igjen til taxi. Men det gjorde ingenting, for det er jo ingen taxis om natta i Puerto Viejooo! Noe som for tida er et problem. Men vi finner ut av det.
Så satt vi der da. Det er mørkt, og igrunn bare menn, prostituerte, og oss i gata. Svenske Mathias som jeg har blitt bestevenn med, er misfornøyd, for han ble rana samme sted igår (hehehehe) og tar kvelden. Lang historie kort: Salvador følger oss halvveis hjem, redder oss fra å bli drept, og vi labber gjennom jungelen i den sorteste natta.
Pura vida!



Mina og José aka. Trond Viggo.

Vamos a la playa

Det er mange bilder igjen fra vår første uke i USA som jegkke har rukket å legge ut, så det kommer litt i rykk og napp.
Ellers kan jeg meddele at idag er det fredag- vi skal på stranda en tur nå, for så å lese litt pensum på en nyoppdaget café som ifølge ryktet har gratis påfyll på kaffen.

Mucho gusto

Sabla greit med egen strand!

Tengo la camisa negra, y tu amor no me interesa

Endelig litt bilder!
Hvem hadde trodd.
La meg få lovå påpeke at jeg nå har sittet i en lusen time, minst!, for å få lastet inn de slitte bildene. Highspeed internett Whtvr.

Vårt første møtet med det som blir vår Bolig de neste fire månedene.


Mina på tjøkkenet. Mange flotte hvitevarer, som du kan se...


Jeg viser insektene hvem som er sjefen. (Og mitt flotte bikiniskille..)


Dette er fra Playa Negra, som ligger noen få meter fra vår cabina. Villhestene dukker opp en gang iblant, for å leke og vise seg fram. Det er sabla koselig.


Chimuri Cabinas!


Det var et herlig syn som møtte oss onsdag morgen. Det var IKKE meg som fjernet den..


Et lite inntrykk av hvordan vi lever fikk du forhåpentligvis nå. Har fått tatt noen bilder, men det tar så latterlig lang tid å laste opp hvert bilde, at det er rætt å slætt ikke tid.. For tida.

Dame, dame looo

Bilder kommer om noen korte strakser.
Her skal man heller helst ikke traske rundt med kamera og vise at man er fra et av verdens rikeste land, når det er mange her som liksom ikke har det så sabla greit pengemessig.

Jobbis:
Allerede dag 2 ringte Barry og Nanci fra organisajonen vi skal jobbe for. De ville møte oss, så vi trasket avgårde på den støvete landevei. Sweite og varme ( hello 35 grader), fant vi tilslutt frem.
Tanke 1: Er disse menneskene høye?
Tanke 2: Jeg elsker dem.
Barry og Nanci er opprinnelig fra USA, men har flyttet til Costa Rica for å hjelpe the indigenous people. Arbeidet de gjør er helt fantastisk. Sjekk ut www.elpuente-thebrige.org.
Kort fortalt:
El Puente jobber i hovedsak med urfolket i Talamanca; Bribri-folket (ja, indianere). De snakker bribri, og lever i jungelen uten strøm, vann eller noen særlig vestlig innflytelse. Men ingen utdanning, helsetjenester eller nok mat er bare noen av problemene for dem, og det er her El Puente prøver å hjelpe til så godt de kan. Det er mye som kan sies. Du MÅ sjekke sida deres, og lese dette blogginnlegget gjort av ei som tidligere var innom Puerto Viejo og jobbet med denne organisasjonen.
http://blogs.bootsnall.com/DawnP/?page_id=26
Ellers kan jeg nevne at Mina og meg skal leve et par dager med Bribri-indianerne i jungelen, og også få møte Don Candido Morales, som er en av de siste naturmedisinmennene i stammen.
http://www.youtube.com/watch?v=Cp5PIeCme4Y&mode=related&search=

Allerede etter to dager har jeg lært mer enn jeg gjorde et år på Blindern.
Det blir noen spennende måneder.
Hurra!

Paradiso

Det er et merkelig liv jeg lever nå.
Vi har nå vært på plass i Puerto Viejo i to dager, ogjeg jobber enda med å fatte at det er her jeg BOR.
Jeg visste at Puerto Viejo var Karibien, men det er jo KARIBIEN ffs! Merker min mentale planlegging og forberedning har vært heller laber.
For å prøve å lage en kort skisse av livet her:
Mina og meg leier en hytte på et område som heter Chimuri. Det er to andre leiehytter, pluss de som bor her og leier ut.
Akkurat nå ligger jeg i hengekøya på verandaen oppe, og hører på bølgene.
200m lenger ned er Playa Negra, som jeg har bilde av på toppen her. Det er en helt latterlig vakker strand, som vi store deler av gårsdagen hadde omtrent for oss selv.
Byen er størsteparten lokale, mange usannsynlig like Bob Marley, det er turister, innflyttere, og de peneste mørke menn jeg noengang har sett.
Igår hadde vi vår første kveld på byen. Øl koster 10,- og drink 25,- . Det var gøy.
Bilder kommer senere, det er så mange inntrykk som først må fordøyes.

Nå skal jeg ned og ha mitt daglige morgenbad.

Livet, dere...

Happy ass-day, everybody!

Hvordan skal man reagere når man våkner dagen derpå til en melding i innboksen fra kvelden før som sier
You are being such an ass today. Happy ass day.
Også en interessant opplevelse å våkne med blodige hårstrå og hull i skallen.
WTF.

Dagene i Boston har kort sagt vært fantastiske. Rebecca har seriøst vært verdens beste hostess. Hun er gal. På en fantastisk fin måte.

Hey, big daddy!

Gjett hvem VI traff ute igår på District??

Husker du


med de fine, mørke

?

Og nå tenker du sikkert "Oh, she´s so LUCKY, they are like SO HOT!"

Men neida du. Gjett hvem som var ute og winda og grinda?



John Witherspoon, også kjent som POPS fra serien..
Vi ble sammen.

Sparks came out of the water

En vittig ting:
Her drikker man SPARKS på vorspiel. Fordi det gir deg liksom en sånn god og partyklar stemning i kroppen.
Lurer på hvorfor..

Ay, en mi pelo!

Jeg: ELSKER Boston.
Go Red Sox.


Boston er verdens fineste by.
La meg fortelle deg:
Boston er en av USAs eldste byer, og ble grunnlagt i 1630. Den er oppkalt etter Boston i England, og er BTW den uoffisielle hovedstaden i New England. Så veit du det. Boston er også kjent for sine mange herlige universieteter, jeg nevner:

- Northeastern University ; som vi hang på i 7 (..) timer idag.
- Harvard University. "Hi, jeah, I´m Maja and on my senior year here at Harvard. Jea, it´s aiit."
- Berklee College of Music - ILU.

PLUSS at det er så mange pene, mørke gutter her at det er ikke gøy engang.
PLUSS at jeg får drikke alcohoool på restaurantene så lett som: dette.
Og du skjønner hvilken tskjorte jeg har kjøpt. I N-E-O-N.

If you like Piña Coladas, and getting caaught in the rain

1.
I forigårs drakk jeg min første ulovlige dråpe alkohol i Junaiten.
Etter en laang dag på Manhattan, satt vi oss på en gatecafé ved Times Square.
Fyren som jobbet der var, som alle andre amerikanere, utadvendt og pratsom.
"Hvor gammel er dere da, jenter?" Vi er 22 og 25.
"Hvor er dere fra da, jenter?" Norge er vi fra. Demitri, ("Call me Jimmy") er fra NYC, men har foreldre fra Europa! "Gjett hvorfra da!" Norge, Danmark, Tyskland, Sverige, England, Nederland? "Greece."
"By the way, can we take a picture together, and then you can email it to me, so I can pretend that she is my new girlfriend?"
Jammen det er klart vi kan det.
Plutselig stod det to piiinja coladas på bordet.



2. Samme situasjon, ingen gratis drikke. Kjekk mann, da!

Feeling pretty in New York City

The big apple.
La manzana grande.

Livet langt borte fra Norge er bra. So far.

Vel framme på JFK airport i NYC står Mina og meg klare for forhør (husk at det nærmer seg 11.september), men gøtta var i godthumør.

Mann/Inder/Muhammad: " What can I do for you ladies?"
Maja: "Oh, we´re good, thanks."
Mann/inder/Muhammad: " What´s your name?"
Maja: "I´m Maja, she´s Mina."
Mann/inder/Muhammad: " Wow, such beautiful names."
Maja: "Jeah, well, what can ya do."
Mann/inder/Muhammad: "You know, Maja means "fall in love" in India"..
Maja: "Omg, totally."

Idag, to dager senere, snakker jeg med Preety (ja.) from India, som forklarer meg at Maja, det betyr "web/nett" det. ...

Det var forresten latterlig varmt i NY! Og la meg legge til at åttemannsrommet på NYC International Student Center på Upper Manhattan verken har aircondition eller vifter som virker.

Ready or not

Nu händer det.
I dag drar jeg fra min familie i Kristiansand. For evig. Nesten.
Katta er oppgitt.


Huskeliste:

- Pass
- Penger
- Reiseforsikring
- Malariatabletter

Warm-up

Aruba, Jamaica
ooh I wanna take ya to
Bermuda, Bahamas
cooome on pretty mama







Note to self:
Hvis du føler det er lite tøy i eskene når du kommer hjem, er det fordi du kastet/solgte alt. Bra jobba, Maja.

By the beaches of Riiio

Jeg tror det er viktig å sette seg noen mål for denne turen. Det er ingen løgn å si at mulighetene er der for at det lett kan bli et slaraffenliv der nede. Derfor har jeg laget en liste(ILU lister)over hva denne turen faktisk handler om.

Jeg håper jeg blir:

- Dræbens god i spansk



- Et surfefantom



- Hjep for noen som trenger det

- Sammen med alle de flotte mendene



- Litt brun


- Mest hip av alle i Buenos Aires



Jeg håper ikke jeg blir:

- Med barn

- Tatt av hai




Dette er planen så langt.

Some of this in a bun

Nervøsiteten har spredt seg ut i hele kroppen, og jeg er kvalm.
Mina sier det er reisefeber. Jeg har tydeligvis aldri hatt reisefeber før.
Begynner å bli ferdig med pakkingen og rommet er tømt. Har også fikset tennene for dette året. Sabla greit.

Ps. Håper vi slipper orkanen Felix.

Seeriously

I går kveld fant jeg ut at jeg faktisk bare har idag: MANDAG, og imorgen: TIRSDAG, til å være klappet og klar, siden jeg drar inn til Oslo onsdag.
Og da ble jeg skikkelig redd.
Pluss at jeg skal være vekke fra familien et helt år.
Pluss at jeg skal til tannlegen og bore to hull.

Buenos Aires, baby!

DET ER SEKS DAGER TIL AVREISE.

Vi har vært utrolig heldige når det gjelder boplass de to stedene bankibordet. I Puerto Viejo veeet vi jo ikke helt om det er som de sier, du veid åssen det æ med dæn dærre intårnætten. Men i Buenos Aires er jeg ganske sikker på at vi får sabla greit i vår egne leilighet i San Telmo.





<3

All night looong, Lionel

Vittig. Når jeg sitter på PC'en hjemme, er det både kursiv og fet og jeg vet ikke hva, men når jeg er på Mac'en, er valgmulighetene dette: stavekontroll.
Anywhooo:
Syklet til byen igår på min smekre sykkel, og da suste jeg forbi verdens vittigste streetart: Essence of a Session sucks more than Lionel Richie. (Bilde kjem.)
Da kom jeg på Lionel, og at han btw vitterlig ikke suger! Nei tvert imot: ruler, er det han gjør.